tirsdag 9. februar 2016

Nettverk av trollfolk

Nettverket av trolldomsanklagede som hadde utlagt samme person. Finnmark 1660-tallet.

Liv Helene Willumsen har i flere av sine arbeider illustrert hvordan trollfolk anga (utla) hverandre for å være medskyldige i trolldomsforbrytelser (se f.eks.: Trollkvinne i nord fra 1994 side 37). Illustrasjonen viser hvordan anklagene gikk på kryss og tvers, frem og tilbake mellom et betydelig antall mennesker i et nettverk. Jeg har begynt å undersøke om en nærmere analyse av dette og lignende nettverk ville kunne åpne for ny innsikt i trolldomsprosessene i Finnmark. 


I boken Communities and Networks fra 2013 beskriver den amerikanske sosiologen Katherine Giuffre hvordan trolldomsprosesser forholder seg til sosiale nettverk. Hun beskriver her trolldomsprosessene i Salem, New England, i 1692 som et eksempel på hva som kan skje når det oppstår splittelse i et samfunn. Prosessene sammenlignes også med hendelser i nyere tid der innvandrere i et nabolag i Boston tidlig på 1980-tallet ble utsatt for en rekke rasistisk motiverte branner. I begge tilfeller var det før hendelsene etablert en splittelse i samfunnet mellom 'oss' og 'de andre', to tett integrerte tettverk som definerte seg i opposisjon til hverandre. 

En annen faktor som spilte inn var usikre fremtidsutsikter. I situasjoner med tiltagende økonomisk og politisk usikkerhet ble svakere definerte grupper syndebukker for underliggende konflikter. I begge eksemplene Giuffre viser til (Salem og Boston), er det snakk om økonomisk usikkerhet. Etterhvert som usikkerheten økte, ble hendelser som bidro til denne prosessen etterfulgt av voldelige sanksjoner i form av trolldomsprosesser og brannstiftelser.

Tidligere forskning, av blant andre Einar Niemi og Liv Helene Willumsen, har gjort rede for de økonomiske nedgangstidene som innledet trolldomsprosessene i Finnmark. Willumsen har også pekt på hvordan store forlis ser ut til å fungere som utløsende årsaker til de mest omfattende kjedeprosessene. Forlisene var menneskelige og økonomiske katastrofer som rammet samfunn som allerede var under et betydelig økonomisk press. Rune Hagen har påpekt sammenfall mellom de tre mest omfattende kjedeprosessene og at de fant sted kort tid etter at en ny lensherre var kommet til lenet. Innvandring og nykommere beskrives av Giuffre som mulige utløsende faktorer for voldelige sanksjoner. 

I følge Giuffre er det de relativt tette sosiale nettverkene som allerede har en utviklet forestilling om at de er truet av ‘andre’, som også har evnen til å mobilisere folk til å ta steget fra demonologisk eller rasistisk ideologi til demonologisk eller rasistisk motivert handling.

I forhold til trolldomsprosessene i Finnmark blir spørsmålet om det er mulig å påvise en splittelse i samfunnet som korresponderer med trolldomsprosessene, eller om samfunnets 'andre' var ytre fiender som var tilknyttet andre stater. 

På siden Nettverksanalyse i historie gir jeg et innblikk i hvordan jeg arbeider med nettverksanalyse, for å belyse denne tematikken. Jeg har foreløpig gjort en analyse av nettverket av trolldomsanklagede som hadde utlagt samme person i kjedeprosessen tidlig på 1660-tallet. På bakgrunn av dette har jeg ikke kunnet påvise noen splittelse blant utleggerne i kjedeprosessen tidlig  på 1660-tallet. Funnene antyder derimot at det i denne kjedeprosessen ble vektlagt at alle de anklagede skulle bekrefte innholdet i hverandres tilståelser før det ble felt dom. Videre analyser kan muligens påvise en splittelse, men det gjenstår å se.

onsdag 29. oktober 2014

Hvor like er nordmenn i døden?

I innlegget Døden i Ekko skrev jeg om at det har blitt åpnet for større variasjon i bruk av gravminner. I korte trekk var gravminnene minimalt regulert før midten av 1900-tallet. På 60-tallet ble det innført strenge vedtekter der alt måtte godkjennes, og det var først og fremst minneteksten som skulle brukes for å uttrykke noe personlig. Siden den tid har det tiår for tiår blitt lempet på de strenge kravene.

onsdag 4. desember 2013

Hvordan forstå trolldomskriminalitet

I dette innlegget vil jeg diskutere noen scenarier eller forslag til hvordan trolldomskriminalitet og trolldomsanklager kan forstås. Som utgangspunkt for diskusjonen har jeg valgt den første trolldomssaken i Finnmark.


torsdag 7. november 2013

Trolldomssaker i Finnmark før 1600

De to første trolldomssakene i Finnmark er fra det området vi i dag kjenner som Finnland. For Finnmark er ikke lenger hva det en gang var. Hvis vi med Finnmark mener det området som utgjør Norges nordligste fylke i dag, så er det ikke kjent noen trolldomssaker derfra før år 1600.


Jan Huyghens van Linschotens kart fra 1601 viser et utvidet Finmarcken. Wikimedia Commons, public domain.


mandag 4. november 2013

Døden i Ekko

Fredag 25.10.13 var jeg med i radioprogrammet Ekko i NRK P2 i forbindelse med at det var en temasending om døden. Jeg var med for å kommentere endringer i begravelsesskikker. Spol til 0:51:40 på radioavspilleren for å komme direkte til intervjuet med meg. I dette blogginnlegget vil jeg gi en kort oppsummering av mine kommentarer, og lenke til de eksemplene som ble omtalt i innslaget jeg var med i. Jeg vil også kommentere noen av perspektivene på døden som ble omtalt i de andre innslagene.

tirsdag 15. oktober 2013

Sammenhenger mellom grensekonflikt og trolldom?

Kalmarkrigen (1611-1613), illustrert på en kopi av et gobeleng 1600-tallet.
Tidligere forskning på trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet har foreslått at det kan ha vært en sammenheng mellom grensekonflikten mellom nabostatene i området; Danmark-Norge, Sverige og Russland, og omfanget av trolldomsprosessene i Finnmark. Fra midten av 1500-tallet begynte statene på Nordkalotten å føre en politikk for å sikre seg så store områder som mulig samtidig som de søkte å begrense og avgrense de andre statenes aktivitet. 

En innfallsvinkel til å belyse problematikken, er å undersøke argumenter for at det ikke var noen sammenheng. For å være mer presis har jeg formulert det som en påstand: Det var ingen (direkte) sammenheng mellom grensekonflikten på Nordkalotten på 1500- og 1600-tallet og intensiteten/omfanget av trolldomsprosessene i norsk (dansk-norsk) Finnmark på 1600-tallet.

tirsdag 1. oktober 2013

Forgjøring - å drepe med trolldom

Hvordan kan man drepe noen med trolldom? På 1600-tallet ble nærmere 100 personer henrettet for trolldom i Finnmark. Mange av disse tilsto drap, og sa seg ansvarlig for en eller flere menneskers død. Et ord som går igjen er ‘forgjøring’. ‘Å forgjøre’ kan oversettes med ‘å kaste trolldom over’ noen eller noe. I dette innlegget vil jeg vise noen eksempler på hvordan dette ordet ble brukt, og hvordan trolldom ble brukt til å drepe.

søndag 13. mai 2012

Titler på Møllendal kirkegård


I min masteroppgave der jeg analyserte symbolikk på gravminner, ble det ikke til at jeg gjorde noen nærmere analyse av titler. Det jeg lett overfladisk kom frem til, var at titlene var relativt få, at de var knyttet til menn i begynnelsen av perioden, og at de sprikte i mange retninger. Som jeg her vil vise er forholdet mellom kjønn og titler på gravminner mer nyansert enn jeg i utgangspunktet hadde fått inntrykk av.

søndag 4. desember 2011

Obelisker på norske gravsteder - Del 2

Hva er en obelisk?
Bilde 1: Obelisk
på postament.

En obelisk er opprinnelig et gammelegyptisk symbol, som består av én enkelt oppreist stein med kvadratisk grunnplan, som skråner svakt innover mot toppen og ender i en pyramidisk topp. Som beskrevet i innlegget Obelisker på norske gravsteder - Del 1 er obelisker også brukt som gravmonument på norske gravplasser. I denne sammenhengen står de ofte på et postament (bilde 1). Postamentet har i likhet med obelisken kvadratisk grunnplan men skråner ikke. Grunnplanet er enten lik eller større enn obeliskens grunnplan. Inskripsjonene på gravminnet befinners seg som regel på postamentet. Det er denne definisjonen av obelisken som ligger til grunn for statistikken i Del 1.

Det finnes imidlertid også mange grensetilfeller; gravminner som fyller flere av obeliskkriteriene, men ikke alle. I dette innlegget vil jeg vise frem noe av mangfoldet av slike grensetilfeller. I det følgende vil jeg betegne disse som semiobelisker.


lørdag 1. oktober 2011

Buddha på kirkegården

I sommer så jeg for første gang en Buddhastatue brukt på et gravsted i Norge. Buddhas hode er plassert oppå gravminnet ved siden av en katt. Hovedsymbolet på gravminnets front er et anker. Fødselsdatoen er markert med en femarmet stjerne, og dødsdatoen er markert med et latinsk kors. Minneteksten er "Alltid i våre hjerter". Forran gravminnet er det tre engler, to roser, en liten fugl og to lykter i tillegg til beplantningen.

Her har vi en sammenstilling av kors og engler med kristne konnotasjoner, og Buddhas hode med buddhistiske konnotasjoner. Som religiøse uttrykk kan de derfor forstås som motsetninger. En mulig forklaring er folk kan forholde seg aktivt til flere religioner samtidig. En annen mulig forklaring er at denne bruken kan henge sammen med det som kan betegnes som en estetisering av religiøse gjenstander. Det vil si at religiøse gjenstander brukes fordi de er fine, ikke fordi de betyr noe spesielt religiøst. I dette perspektivet kommer Buddha og englene i samme bås, som dekorative gjenstander. Kanskje er det dette vi ser et eksempel på her.