Titler på Møllendal kirkegård

I min masteroppgave der jeg analyserte symbolikk på gravminner, ble det ikke til at jeg gjorde noen nærmere analyse av titler. Det jeg lett overfladisk kom frem til, var at titlene var relativt få, at de var knyttet til menn i begynnelsen av perioden, og at de sprikte i mange retninger. Som jeg her vil vise er forholdet mellom kjønn og titler på gravminner mer nyansert enn jeg i utgangspunktet hadde fått inntrykk av.

Den følgende analyse av forholdet mellom titler og kjønn tar utgangspunkt i alle de 33 242 personene som DIS-Norge hadde registrert på Møllendal kirkegård i 2005.

Blant de 501 ulike titlene som er registrert, er de 20 hyppigst brukte titlene oppført i følgende tabell:

Tabell 1.

Her er det de to kvinnelige titlene 'SR.' og 'HUSTRU' som topper tabellen. 'SR.' står for søster, og betegner nonner. I og med at hver skrivemåte telles som en selvstendig tittel, er det imidlertid variasjoner over tittelen 'kjøpmann' som er hyppigst forekommende. 'KJØBMAND', 'KJØPMANN' og 'KJØBMANN' teller tilsammen 128 personer.

Hvis vi ser bort fra de konkrete titlene og bare ser på antallet menn og kvinner som hadde titler i hvert enkelt tiår, får vi følgende grafer.

Figur 1.

De fleste titlene er, som forventet, knyttet til menn. Antallet titler knyttet til menn når toppen på 1940-tallet, og synker deretter hvert tiår. Antallet kvinner holder seg relativt stabilt fra 1900 til 1960-tallet, før det gjør et hopp på 1970-tallet. Antallet titler knyttet til kvinner når sin topp på 1980-tallet, og har da gått forbi antallet titler knyttet til menn. De tre siste tiårene er det kvinnelige titler som dominerer, selv om antallet synker fra tiår til tiår.

For å belyse hva slags titler som er representert har ordnet titlene i noen overordnede kategorier. Fra tabellen over er 'SR.' kategorisert som 'Religiøs', 'HUSTRU' er kategorisert som 'Familierelasjon', og variasjonene over 'KJØPMANN' er kategorisert som 'Tertiærnæring'. 'Tertiærnæring' refererer generelt til tjenesteytende yrker. 'Sekundærnæring' omfatter vareproduksjon f.eks. håndverksyrker. 'Primærnæring' omfatter råvareprodusenter som bønder og fiskere. Jeg har også laget kategoriene 'Annet' for titler som ikke passer inn i de øvrige kategoriene, og en kategori for titler som er 'Uleselig'.

Figur 2.

 Frem til 1970-tallet er det tertiærnæringen som dominerer, noe som også gjenspeiler det høye antallet kjøpmenn. Sekundærnæring følger samme kurve, men på et langt lavere nivå. Primærnæringen er nærmest fraværende, og forekommer bare sporadisk. Familierelasjoner ligger relativt stabilt rundt 20 personer, med en topp på 1970-tallet. Det er de religiøse titlene som dominerer i de tre siste tiårene. Denne kurven over religiøse titler ligger tett opp til grafen for kvinner i figur 1. Dette gjenspeiler det høye antallet nonner med tittelen 'SR.' i tabell 1.

Hovedfunnene fra denne lille undersøkelsen er for det første at det har blitt mindre vanlig å bruke titler etter 1940-tallet. Dessuten at det har vært en dreining fra mer høystatus mannsyrker til familierelasjoner og religiøse titler der kvinner utgjør hoveddelen. Dette kan tolkes som en dreining fra at enkers status var knyttet til mannens yrke, til at kvinners status ikke lenger på samme måte er knyttet til ektemannen. Og samtidig at status knyttet til yrke oppleves som stadig mindre relevant.