Nettverk av utleggelser

Når en person som var anklaget for trolldom anga andre personer som medskyldige i trolldom, ble dette beskrevet som en utleggelse. Utleggelsene ble lagt til grunn for nye fengslinger, forhør og trolldomssaker. I tingbøkene står det gjerne innledningsvis i referatet fra tingsamlingen hvem den anklagede tidligere var utlagt av, og om disse var dømt.

Liv Helene Willumsens nettverk av utleggelser
I Trollkvinne i nord illustrerer Liv Helene Willumsen hvordan utleggelser mellom trolldomsanklagede dannet nettverk. Hun gjør imidlertid ingen nærmere nettverksanalyse.

Nettverket av piler mellom folk som utla hverandre gir et inntrykk av at de som utla hverandre danner enheter eller grupper. Hvis man antar at utleggingen innebar demonisering og fiendtskap er det hensiktsmessig å undersøke nettverk av personer som ble utlagt av samme person og nettverk av personer som utla samme person. Dette gjøres ved å analysere nettverket av utleggelser som et mode2 nettverk av utleggere og utlagte. I disse nettverkene er det ikke piler, men linjer. De er uten retning.

Et 2-mode nettverk består av to ulike typer enheter der alle forbindelsene befinner seg mellom en enhet av den ene typen og en enhet av den andre typen. For eksempel kan det være et nettverk av personer og organisasjoner. Ingen av personene er forbundet direkte med heverandre, og ingen av organisasjonene er forbundet direkte med hverandre. Alle forbindelsene skjer mellom en person og en organisasjon. En person kan ha forbindelser til mange organisasjoner og en organisasjon kan ha forbindelser til mange personer. Forbindelsen kan for eksempel være definert som medlemskap i organisasjonen.

Mode-2 nettverk er kompliserte å analysere. For å forenkle analysen kan nettverket konverteres til to mode-1 nettverk; det vil si nettverk som kun består av én type enheter. Hvis vi går videre med eksempelet over blir det da ett nettverk av personer som er medlemmer i samme organisasjon, og ett nettverk av organisasjoner som deler de samme medlemmene.

Hvis man finner undergrupper eller delnettverk (subnetworks) som står mot hverandre i nettverket kan det være en inngang til lokalpolitisk problematikk og konfliktlinjer.

Sosiologen Katherine Giuffre har i sin behandling av sosiale nettverk beskrevet splittelse i samfunnet som en bakenforliggende årsak til trolldomsprosesser. Hvordan passer kjedeprosessen fra 1662-63 inn i en slik modell?

Det er flere typer splittelse som kan være aktuelle i Finnmark, for eksempel mellom samer og nordmenn og mellom menn og kvinner, men dette er mer permanente sosiale skillelinjer. Rune Hagen beskriver politisk oppløsning og splid i tiden etter at lensherren Jørgen Friis forlot Vardøhus i april 1654. Både Mauritz Degetow og Hans Jensen Ørbeck hevdet å være lenets øverste myndighet som slottslovens forvaltere (Hagen 2015: 174). Dette er en mer umiddelbar kontekst, tidsbegrenset til tiden før trolldomsprosessene. Hagen setter kjedeprosessen på begynnelsen av 1660-tallet i sammenheng med den politiske splittelsen, og hevder at den nye amtmannen Christoffer Orning brukte kjedeprosessen for å gjenopprette statsadministrasjonens autoritet i Wardøhus.

Hvis det er splittelsen mellom Mauritz Degetow og Hans Jensen Ørbeck som ligger bak kjedeprosessen i 1662-63, er det trolig at nettverk av utleggelsene danner grupper med tilknytning til disse to. Etter modell fra Katherine Giuffres analyse av trolldomsprosessene i Salem, er følgende scenario mulig. Samfunnet i Øst-Finnmark var splittet mellom personer som støttet Mauritz Degetow og personer som støttet Hans Jensen Ørbeck. Min arbeidshypotese er derfor at anklagede som identifiserte seg med eller var identifisert med Degetow, utla personer som de identifiserte med Ørbeck, og omvendt.

Social Network Visualizer
For å 'tegne' de sirkulære nettverkene av utleggelser (nedenfor) har jeg benyttet programmet SocNetV (Social Network Visualizer). Nettverksfiler fra Pajek med filnavnutvidelsen '.net' importeres som vist nedenfor ved å trykke 'Network' > 'Import ...' > Pajek, og navigere til ønsket fil.






Den første illustrasjonen viser det opprinnelige nettverket av utleggelser (klikk på bildet for større visning):


Hver markør representerer én person, og pilene mellom dem representerer utleggelser. Pilen peker fra den personen som utla til den personen som ble utlagt. Nettverket består av 47 personer og 119 utleggelser. Nettverket av utleggelser består utelukkende av kvinner.

Størrelsen på markørene indikerer hvor mange den enkelte har blitt utlagt av (in degree), og varierer fra én til ni. Jo større markør, jo flere er den enkelte utalgt av.

Plasseringen i sikrelen indikrer hvor mange den enkelte har utlagt (out degree). Personene i den ytterste sirkelen har ikke utlagt noen personer, mens Margrete Jonsdatter i den innerste sirkelen utla tolv andre kvinner. Jo nærmere sentrum de er plassert, jo flere hadde de utlagt.

Vi ser at omlag halvparten av personene i nettverket, den øverste halvdelen av sirkelen, ikke hadde utlagt noen andre.

Det er en viss sammenheng mellom hvor mange personer en person var utlagt av, og hvor mange personen selv utla. Markørene i sentrum er generelt større enn markørene i periferien. Margrete Jonsdatter, med tilnavnet Liiren, er den personen som ble utlagt av flest (ni) og som også utla flest andre (tolv). De fleste personene som ikke har utlagt noen (befinner seg i den ytterste sirkelen), er også utlagt av få andre (liten markør). Et unntak er Giertrud Siffuersdatter som ble utlagt av seks andre uten å utlegge noen selv. Hun ble frikjent på lagtinget.

Solve er den nest mest aktive utleggeren etter Liren, med eleve utleggelser. Hun skiller seg ut ved at hun var vitne i mange saker der hun utla folk, før hennes egen sak kom opp. Ellers var det vanlig at utleggelsene fant sted under tingstevningen av den enkelte.

Et nettverk av utleggere
I nettverket over ble alle personene behandlet som tilhørende samme gruppe; personer som ble utlagt for trolldom på slutten av 1662 og begynnelsen av 1663. Nettverket kan alternativt analyseres som et nettverk av to typer enheter eller to ulike grupper; av utleggere og utlagte. Noen tilhører bare den ene gruppen, og noen tilhører begge. Illustrasjonen nedenfor er tegnet i Pajek.



Dette nettverket består av 24 personer der 23 av dem er forbundet ved å ha utlagt samme person. Dette nettverket har streker i stedet for piler. Relasjonene har ikke en retning, men forbinder trolldomsanklagede som har noe til felles; de har utlagt den samme personen for trolldom. Hvis man antar at det var en tendens til at man la ut personer man var i konflikt med kan en videre analyse av klikker eller undernettverk avdekke splittelser i lokalsamfunnet.

Det er kun én av dem som utla noen andre, som utelukkende utla personer som ingen andre utla.



Illustrasjonen viser hvordan nettverket av utleggelser blir seende ut når illustrasjonen over (Utleggelser1660mode1DegreeInOut) blir skrevet om med Force-directed model: Fruchterman-Reingold i SocNetV.

Sentrale personer i nettverket av utleggere
I nettverket av samtlige utleggelser i kjedeprosessen 1662-1663 over, ble nettverket analysert/ordnet etter ‘degree centrality’. Et annet mål på hvor sentral en person er i et nettverk er ‘betweenness centrality’. Hvem var de mest sentrale utleggerne med hensyn til utlegging? Her er det fem personer som skiller seg ut.



Margrete Jonsdatter (Liiren) har også i nettverket av utleggere høyest betweenness centrality med BC 23,012, normalisert BC' 0,090958, dvs. litt over 9 % av høyest mulige BC i et nettverk med 24 enheter/noder.

Fra Margrete Jonsdatter er det et hopp til de neste fire utleggerne, som ligger på ca fem og seks prosent. Solve Nilsdatter (6,19 %), (12) Karen Iversdatter (5,96 %), (21)Endressdatter frikjent (5,72 %) og Maren Olsdatter (5,60).

Så lenge alle utlegger alle, vil nettverket av utleggelser være identisk med nettverket av folk som har utlagt samme person. Interessefelleskapet i å legge ut samme person, som jeg hadde håpet kunne avdekke bakenforliggende politiske blokker/fraksjoner viste seg derfor i første omgang å slå feil.

Fortsettelse følger.

Litteratur
Hagen, R. B. (2015). Ved porten til helvete: trolldomsforfølgelse i Finnmark. [Oslo], Cappelen Damm.

Niemi, E. (1983). Vadsøs historie. Vadsø, Vadsø kommune.

Ingen kommentarer: